av Margaretha Haugen, klinisk ernæringsfysiolog, dr. philos.

Her kommer gode nyheter fra Sverige, med forskningsresultat om Middelhavsdietten. Eller rettere sagt Kretadietten som terapi ved leddgikt. Vi har alle hørt at det er sunt å spise slik man gjør i middelhavslandene, men vi har ikke tidligere fått bekreftet at denne dietten også er positiv for dem med en betennelsesaktig revmatisk sykdom. Det vil si at dietten kan bidra med å dempe sykdomssymptomene. Nylig ble det publisert en svensk studie i Annals of Rheumatic Diseases som viser nettopp dette.

Studier

Gjennom en del forskningsrapporter har man sett at kostholdet kan hjelpe noen leddgiktspasienter ved at smerter og sykdomsaktivitet dempes. Noen få studier viser at man med et vegetarisk kosthold kan oppnå redusert sykdomsaktivitet. Andre igjen tar for seg supplementering med kosttilskudd i form av omega-3 fettsyrer, som alle peker på en liten bedring sammenliknet med å ikke ta omega-3 fettsyrer. Videre foreligger det epidemiologiske studier som viser at et høyt inntak av grønnsaker er gunstig. Resultatene fra kostholdsstudiene kan summeres til et kostholdet som man tradisjonelt spiser på Kreta og derfor har også denne studien fått navnet kostterapi med Kreta diett.

Kontrollgruppen

Kretadietten ble prøvet ut på 51 personer med leddgikt. 26 av disse ble henvist diettgruppen, mens resten [25 st] fikk fortsette med å spise sitt vanlige kosthold som utgjør kontrollgruppen.
Studien pågikk i 3 måneder. Alle ble undersøkt ved studiens begynnelse, etter 3 uker, etter 6 uker og ved studiens slutt ved 12 uker.

Målinger

Resultatet etter 12 uker viste at deltakene som fikk Kretadietten hadde fått redusert sin sykdomsaktivitet, målt ved antall hovne ledd og antall ømme ledd, sammenliknet med deltakene som hadde fortsatte med sitt vanlige svenske kosthold. Videre viste studien at personene som gikk på Middelhavsdietten opplevde bedring i fysisk funksjon og de følte seg mer opplagte til å møte hverdagens oppgaver.

Effekter

Til studien og til resultatet kan man innvende at en studieperiode på 12 uker er alt for kort tid til at det kan ha større betydning for en person med en kronisk sykdom. Videre kan man innvende at personer som melder seg til en slik studie er meget motiverte og har tro på at en kostomlegging vil kunne bidra til en bedring av sykdomssymptomene.

Dette faktum benevner man for placebo effekt, som kan utgjøre opp til 30% av en rapportert bedring. Dette har man sett i studier med utprøving av medisinske preparater, hvor de som får narretabletter [sukkerpiller] også blir bedre. Videre vil kanskje de som ikke fikk lov å forandre på sin diett dvs kontrollgruppen, være skuffet over ikke å få delta aktivt og disse vil da kunne opplevde en forverring av sykdomssymptomene. Dette kalles for en nocebo effekt.

Slike uløselige problem med påfølgende argumenter vil man alltid møte når man gjør studier på kosthold og fysisk aktivitet, og dette bidrar også til at det gjøres meget få studier i denne kategorien. Man vet at man alltid vil møte mistro av det etablerte vitenskapelige miljøet. I denne svenske kliniske studien ønsket man å etterprøve resultatene av epidemiologiske studier ved å finne ut om man gjennom kostforandringer tilsvarende Kretadietten kan oppnå bedring hos svenske deltakere med leddgikt.

Men hva spiste så de som gikk på dietten?

Hvis vi begynner med matvarer som deltakene spiste mye av eller mer enn det som er vanlig i et skandinavisk kosthold, så er det grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og nøtter. Tre måltider med en eller flere grønnsaker per dag og et par måltider med frukt/bær. Det går like bra med kokte grønnsaker som med rå har det vist seg. Videre erstattet man margarin og ulike planteoljer med olivenolje og rapsolje [som for øvrig også er planteoljer]. Deltakene fikk lov til å bruke litt plantemargarin av rapsolje på brødet for at kostholdet ikke skulle skille seg altfor mye fra det vanlige. Okse og svinekjøtt ble erstattet med fisk og hvitt kjøtt. Matvarer som man spiste lite av var søte matvarer, sukker, melk og meieriprodukter. Deltakerne ble bedt om å bruke magre meieriprodukter og begrense bruken til ost og yoghurt naturell.

Konklusjon

Kreta dietten summerer mange av de teoriene man har om et gunstig kosthold ved betennelsesaktig revmatisk sykdom, ved at man får et høyt inntak av antioksidanter, lavt inntak av uheldige fettsyrer og redusert inntak av sukker [spesielt kombinasjonen av søte og fete matvarer]. Det er derfor veldig positivt at vi har fått en studie som viser at våre teorier om kostholdets betydning i egenbehandling er viktig. Her ønsker jeg å legge til at det er det totale kostholdet som har betydning og at dette ikke kan erstattes av kosttilskudd i ulike former. Sagt med andre ord, et dårlig kosthold i utgangspunktet blir ikke fullverdig ved hjelp av kosttilskudd.

Jeg ønsker alle lesere en fin høst.
Nyt av sommerens og høstens alle grønnsaker, frukt og bær!

Margaretha

Til toppen av denne siden

Tilbake til Forskning hovedside

Terminliste | Hjelp | Bli medlem! | E-post